Sandefjordrittet - historie langs løypa - 80 km.  




Av Tor Bjørvik

 Løypa går gjennom deler av kommunene Sandefjord, Larvik og Andebu. Her har det vært bosetting i mange 1000 år, og langs løypa er det spor etter både eldre og nyere historie
Første del av løypa går langs den gamle veien fra Sandefjord til Larvik. Dette var en snarvei den gangen all trafikk gikk til fots, eller med hest. Like etter Sandefjordsveien på høyre side ser vi den gamle Pukkestadgården (med klubbkontor for Sandefjord Sykleklubb), som i mange år har vært bymuseum for Sandefjord, og hvor det nå planlegges et lokalhistorisk senter. I bakkene opp mot ”Støyten” har vi den flotte skipsredervillaen Katrineborg på venstre side. Ved Kjellberg passerer vi Skiringssal folkehøyskole på venstre hånd

Etter å ha tatt av fra Larviksveien sykler vi opp sørskråningen av Raet, morenen som går gjennom Vestfold fra Horten til Helgeroa. Den gamle Raveien har gått på samme sted i minst 350 år.

Ligårdene ved Litjønna, hvor vi kommer ned på veien til Mørk, ligger i Larvik (tidligere Hedrum) kommune. Vi passerer flere smågårder på veien nordover. Inntil 1960-tallet levde familiene av gårdene. Nå er husdyrholdet omtrent slutt, og de dårligste gårdene gror igjen.

Ved veikrysset på Holt ligger Holt skole, som ble nedlagt ved skolesentraliseringa i 1965. I dag er skolen aktivt i bruk som grendehus og utgangspunkt for lysløype og skikonkurranser. Ved Mørk krysser vi veien Sandefjord-Åsrum. Inne i fjellet til venstre ligger et utsprengt tilfluktsrom, anlagt av tyskerne som ledd i ei indre forsvarslinje i Vestfold.

Ved Åshildrødtjernet passerer vi på venstre side et stort lager for torvstrø, som ble skjært i myra her. Gården Asbjørnrød hørte før til Tutvedt skolekrets, og skolebarna måtte gå flere kilometer over skauen, omtrent der vi sykler. Vi sykler over Fjæreelva, som renner ut i Åsrum. Lenger oppe ved elva, ved Hagnes, lå fram til 1837 et hammerverk for jern. Jernet ble rodd opp over Åsrumvannet og ned igjen.

Før vi starter på de store bakkene over Fjæreskauen, ligger det en lavo nede til venstre. Denne eies av Torill og Jørgen Fjære, som et ledd i deres satsing på opplevelsesturisme. På veien ned igjen passerer vi to Bergenesetre på høyre side. Husene er for det meste borte. Ved Vestrum kommer vi inn på østsideveien langs Lågen. Den merkede sykkelløypa fra Geilo til Larvik går her. Ei egen lita turbok finnes for denne løypa.
Etter noen få hundre meter passerer vi Bergene gravfelt på høyre side. Gravfeltet holdes ved like av ungene på Kvelde skole. På Holm passerer vi Bergene Holms store trelastbedrift. Det var her den startet, bedriften som i dag er Norges største privateide trelastkonsern, med over 400 ansatte over hele Norge.

 Noen hundre meter langs veien mot Kvelde sentrum, finner vi Holmfoss, en av Norges beste laksefosser. Det gule huset inntil veien på venstre side på Nes er den gamle skolen, som ble nedlagt i 1959.

På Farmen tar vi inn til høyre, til Damvann, som er et idyllisk vann, helt sirkelrundt og omgitt av høye fjell på alle kanter. På nordsida ligger Damvannsetra, som var i drift til 1955. Melka ble rodd over vannet, og kuene svømte til beitet i vest. I 1920-åra gikk det ei tømmerrenne ned ved de bratte stupa i øst. Ei skaustue som ble brukt av hjemmefronten, ble brent av tyskerne i 1944. Grunneier i dette området, og i store deler av Lågendalen ellers, er Mille Marie Treschow. Eiendommene hennes er på i alt 630 000 dekar, og rundt 1950 jobba ca 1000 mann i Fritzøeskogene. Rasjonaliseringa i skogen har gjort at nå er det bare ca 20. Etter Vestfoldmålestokk er det imponerende fjell i området, med Knappen på 380 meter som det høyeste.
 




Ved Andersbånn kommer vi ned på veien mellom Kvelde og Vestre Kodal. Navnet kommer av at her var det en kølabånn, hvor det ble brent køl til jernverket på Hagnes. På Andersbånn var det også i lang tid en møteplass for folk fra Kodal og Kvelde, og her var det både dansing og slåssing.
Litt etter Andersbånn krysser vi grensa til Andebu kommune. Ved Snappen krysser vi Svartåa, hvor det var demning og tømmerfløtning til ca 1960. Litt lenger nord passerer vi Svindalen, ei fraflytta lita grend, hvor det har bodd mange originale mennesker som det går historier om.

På veien over til Ådne passerer vi Karistua, en fraflytta husmannsplass, og Slettingdalselva, hvor det var sag og mølle før.

Like etter Ådne, sør for veien, ligger Vidaråsen, en landsbystiftelse som tar seg av mennesker som trenger spesiell omsorg. Slettingdalselva, som vi følger sørover, er gammel fløtningselv. Ved Pisserødberget var det demning. (Sted for tissepause?)

Kodal kirke (foto), slik den ser ut i dag, stammer fra 1691, men koret av stein kan være fra 1100-tallet. Ved Prestbyen passer vi en nedlagt butikk.

På en odde ut i Gallisvannet, litt lenger sør, står en stor statue av bygdebokforfatteren s Berg, utformet av billedhoggeren Hans Holmen (foto).
Løypa går over skauen vest for Kodal sentrum og ned ved Brekke, hvor Storelv passeres. Her var det ofte store flommer før, før Goksjø og Storelv ble senka. Ved Vaggestad skole, nedlagt 1962, tar vi til venstre og følger den gamle Kodalveien over til Napperød.

Ved Svines ser vi rester etter et gammelt sagbruk til høyre. Det er Gogsjø Dampsag, som tok tømmer opp fra Gogsjø på en stor kjerrat. Den var i drift fra 1873 til utpå 60-tallet.
Litt lenger sør ligger Lastelandet. Her ble tømmer og varer som ble frakta over Goksjø, tatt i land for å bli kjørt videre til Sandefjord med hest.
Løypa går nå opp mot Haukerød, på en vei som er bygd i 1884. Den er bygd så slakt som mulig, for at hestene skulle komme opp fra Goksjø med sine tunge lass av trelast eller tømmer. Vi passerer nord for Haukerødkrysset, som fra 1884 og i rundt 100 år var et av de viktigste knutepunkt på Raveien. Her ble det både bensinstasjoner, mange butikker, posthus, lokale, idrettsplass osv.
Ved Laskenkrysset kommer vi ned på Raveien. Det gule huset på nedsida av veien er det gamle framhuset på Lasken gård. Ved Skolmar svinger vi inn i skauen og sørover den slake raskråningen. Like før vi kommer innpå fylkesveien ved Haugen, har vi et helleristningsfelt fra bronsealderen helt inntil veien på høyre side (foto).

 


Ved Førstad skole tar vi til høyre gjennom jernbaneundergangen, og øst for Jåberggårdene kommer vi inn på sykkelløypa fra Sandefjord til Istrehågan. Istrehågan er et av Vestfolds fineste fortidsminner, med store steinsettinger fra folkevandringstida (foto).
Etter at vi har krysset Marumbekken får vi den nye golfbanen på venstre side. Løypa går over Sørbyåsen, og her var det før en festplass. Fundamentsteiner for dansegolvet ligger like øst for stien.

Lenger nord for vi Brønnumgårdene og Nordby på høyre side. Nordby er en gammel skipsredergård, med gamle bygninger og et idyllisk og særpreget tun.

Etter dette går løypa ut på asfalt og du følger veien tilbake til sentrum.
 


© Copyright Sandefjord Sykkelfestival AS